Tanker ved inngangen til 2007

Jeg har holdt meg unna denne bloggen en stund. Mye har skjedd...



Jeg skal være kjapp. Jeg skal være presis. Og jeg skal være ærlig. Som alltid.

Jeg sitter alene, og har akkurat sett raketter flyve i været for å feire at vi går inn i 2007. Ikke noen grunn til å feire. Vi er alle noen timer nærmere døden. Det svarte og mørke. Fy faen.

Jeg er fucked. Ikke fysisk, for jeg har ikke hatt sex på over en uke.

I høst gikk det over stokk og stein en stund. Jeg sjonglerte mellom tre damer på en gang. Den ene var dama mi. Den andre var alenemora. Og den tredje var jenta fra sørlandet. På det verste pulte jeg tre av dem på to dager. Er det rart jeg føler meg tom?


Etter at jeg fikk klamydia og soppinfeksjon på kuken, droppet jeg sørlandsdama. To damer igjen altså. De fikk begge klamydia (tror jeg), i hvert fall ga jeg dem begge medisin. Og jeg smurte kuken inn med anti-sopp salve og måtte holde meg unna puling i fire lange uker. Jentene fikk også hver sin kur. I tillegg må jeg fortelle at alenemora trodde jeg var singel, mens dama mi selvsagt ikke trodde jeg hadde noen andre. ja da.

Nå klarer jeg ikke å velge. Jeg lever et sykt dobbeltliv. Dikter opp møter og overtidstimer for å få møtt alenemora, mens når hun vil komme på besøk hjem til meg er det alltid en kompis eller noen fra familien som bor hos meg. Tenk hva som hadde skjedd hvis hun hadde dukket opp på døra mi mens kjæresten min var hjemme! herregud... krise.

Men det er klart at det er et tegn på noe at jeg er så til de grader utro mot kjæresten min. Et tegn på at noe må gjøres. Jeg må ta et moralsk valg. Enten må jeg gjøre det slutt med henne og evt satse på alenemora, eller bare være singel og se hvordan det går (les: til helvete).

Jeg har klart dette dobbeltlivet i fire måneder nå. Det går greit, men jeg merker at jeg bruker nesten all min tid på å dikte opp unnskyldninger og ha dårlig samvittighet - og sånt blir det ikke god livskvalitet av. Jeg puler damene for at de skal føle seg verdsatt, men klarer ikke å nyte det skikkelig selv. Selv om jeg får himmelske sugejobber, deilige nytrente rumper, myk hud og masse kjærlighet. Det er jo ikke så rart. Det er ikke ekte fra min side. Man kan ikke elske to personer samtidig.

Eller jeg kan ta affære, slutte å møte alenemora, vise meg selv at jeg klarer å holde meg trofast til ei dame og få barn og bli lykkelig med henne. Men er jeg klar for det?

Kong Harald sa blant annet dette i sin nyttårstale:
- Det viktigste for oss alle er å få være seg selv. Vi må våge å snakke sant om våre liv, og vedstå oss både våre skavanker og det vi føler at vi har lykkes med. I vårt moderne velstandssamfunn er det så lett å søke etter det ekstraordinære og stadig måle sitt liv opp mot alle andres. Da er sjansen stor for at man blir skuffet. Kanskje må vi heller holde fram det hverdagslige A4-livet, som det gode liv.

Dette er gode ord. Men jeg er redd det ikke er så lett. Jeg vil aldri klare å slå meg til ro med et A4-liv. For meg er det som å ta valium (noe jeg aldri har prøvd - jeg hater drugs og narko). Valium får deg til å føle deg ok, eller likesæl. Alt er greit. Ingenting betyr noe. Du får en ro, men du FØLER ingenting. Jeg er en junky etter følelser. Akkurat nå har jeg det ikke helt topp, men jeg kjenner det på kroppen. Jeg vet at jeg kan gjøre noe for å få denne følelsen til å bli snudd til noe bra. Men har jeg balls til det?

2007 har knapt begynt. Veien er åpen. Jeg må ta noen valg. Enten må jeg prøve å gjøre dama mi gravid og skjerpe meg brutalt, eller så må jeg slå opp rimelig kjapt og starte med blanke ark. Men sanden i timeglasset renner fort. Livet er kort. Jeg ønsker ikke å bli en gammel far. Men sånn som jeg lever nå er jeg uansett ikke noe godt forbilde, og DET ønsker jeg å bli etter hvert. Vi får se.

Og så har jeg blitt så gruelig glad i alenemora. Du aner ikke. Jeg tenker på henne hele tida. Men frykter at disse følelsene kan gå over hvis jeg dumper dama mi. Det er sykt, så sykt.

Godt nytt år. Noe sier meg dessverre at jeg skal legge ned noen damer til i løpet av 2007... sukk.