Fra frøken B:
Heia,
Av en eller annen grunn er jeg ikke så flink å prate til deg, da tenker jeg på å fortelle deg hva jeg tenker. Så da prøver jeg å skrive istedefor. Må bare få sagt et par ting hvis jeg skal kunne ha det
hyggelig i K.
Syns ikke de siste dagene har vært noe særlig hyggelig, vet ikke hva som plager deg, men du har ikke sagt så mye. Ble ikke sur for mld, heller ikke særlig overrasket. For min egen del har jeg vært irritert på deg for noen småting, som jeg selvfølgelig ikke har fått meg til å si. Tror kanskje det er fordi jeg er redd for å si noe som skal gjøre at du blir skremt, lei eller noe sånt... Bla bla bla, som du sier det.
Når jeg ikke sier hvordan jeg har det, resulterer det gjerne i at det kommer ut på andre måter. Så hvis du synes at jeg har irritert deg, så
kan jeg forestille meg at jeg har det!
Det er ingenting jeg heller vil at enn at du skal være kjæresten min,
men det krever en del ting. Det viktigste er jo selvfølgelig at du
også vil det. Men hvis det skal fungere må vi bli flinkere å prate med
hverandre, hvis du tenker på noe så må du fortelle meg det og omvendt.
På mandag spurte jeg deg om du hadde fortalt til mammaen din at vi var
sammen, om du har gjort det eller ikke spiller forsåvidt ingen rolle.
Men når du ikke sier hvorfor så lager jeg masse historier oppe i hodet
mitt, og da er det sikkert ikke så hyggelig å være sammen med meg.For
min del behøver du ikke si til noen at vi er sammen, men hvis det er
sånn du vil ha det så er det greit å vite grunnen! Hvis du for
eksempel skjemmes over det vil jeg jo påstå at det er et problem,
eller hva? Hvis det er andre ting, som at du ikke vil ha det i m edia,
så er det lettere å forstå.
Er det det at du er usikker og trenger tid, så er det greit, men det ville være mye lettere for meg om jeg visste det. Hvis jeg vet hva du tenker er det lettere å vite hva jeg skal forholde meg til.
Når det gjelder at vi ikke skal treffes hver dag er jeg helt enig, det er viktig å få tid til å savne hverandre. Tidligere har du sagt at du er redd for at du ikke vil oppfylle forventningene mine, eller noe sånt. Saken er den at jeg forventer ikke så mye annet av deg enn at forteller meg hvordan du har det!
Ja, festlig denne mailen, eller hva sier du b****-kongen? Det føles i alle fall bra og få sagt alt som jeg har tenkt på de siste dagene.
Håper at dette ordner seg...Æ e jo så glad i dæ:)
-----
Så da sendte jeg følgende svar:
Hello. Jeg prøver å svare, uten å tenke noe særlig over hva jeg skriver før jeg sender det. Dette blir på en måte en slags"tenke-høyt" mail. Derfor må du ta alle mulige hensyn til at jeg kan angre på det jeg skriver. Kanskje. Eller ikke. Man vet jo aldri.
Først vil jeg bare skrive en liten forsvarstale for meg selv. Jeg har bare hatt ETT langt forhold bak meg, men det var basert på lang avstand. Minst fire uker fra hverandre, en uke sammen. Veldig spesielt, men det ble en vane.
Så har jeg vært sammen med frøken Silikon-C, men det var i fire måneder. Veldig overfladisk, og mest basert på sex.
Deretter kommer du, etter at jeg har vært singel i lang tid. Jeg har det utrolig kult sammen med deg, og du er nok en av de morsomste jentene jeg kjenner. Og du er utrolig søt. Og sjarmerende. Jeg synes faktisk det gjør deg mer interessant at du er litt vimsete, roter litt økonomisk og planlegger trening i morra som ikke blir noe av likevel. I hvert fall så lenge vi er venner. Men straks man blir kjærester, er dette noe jeg må ta stilling til. Enten godta at er sånn, prøve å endre på, eller bare irritere seg over.
På samme måte er jeg alt for lite flink til å rydde hjemme feks. Det tar jeg glatt på min egen kappe. Jeg skjønner at det er maksimaltfrustrerende, selv om du sier det ikke er det. Og det er sikkert veldig plagsomt at jeg hele tiden maser om trening og spise sunt osv.Jeg var ikke noe bedre når jeg bodde i kollektiv, bare spør RA eller Teater-R.
Jeg synes det er svært behagelig å tilbringe hele tirsdag kveld sammen med deg foran TV'en. Men jeg har et problem (nei, jeg har nok flere.ha ha), og det er fokus. Dette har jeg snakket med deg om før. Jeg vet at du ikke ønsker å ta plass, og ikke vil forstyrre. Men når jeg vetat du ligger oppe, er det vanskelig for meg å motivere meg for å sitte oppe en hel natt med jobb. For det burde jeg gjøre oftere. Det er detsom skiller klinten fra hveten. Skal man bli best, krever det at man gjøre ekstreme handlinger. Hele tiden. Det er ikke din feil at jegkommer opp og legger meg, det kommer selvsagt av at jeg har dårlig viljestyrke. Bla bla bla.
Men til syvende og sist må jeg ta et valg; for det er ikke mulig å dedikere seg 110% til jobben samtidig som man er sammen med noen. Detgår ikke. En av partene må jekkes ned. Til syvende og sist håper jeg (for min egen del) at jeg setter parforholdet i sentrum. Men spørsmålet er om tiden er inne for det allerede nå? Eller om fire år? Eller om tjue år?
Jeg har også merket på meg selv at jeg blir mye mer alvorlig sammen med deg etter at vi ble definert "sammen". Leken er på mange måterborte, og det er trist. Jeg vil ikke at det skal være sånn. Men for meg er det så "skikkelig" å være sammen med noen. Jeg liker det ikke.
Nå skal du få en liten historie fra virkeligheten, som du ikke har fått høre før. Artig med litt nytt stoff om meg?I 17-18 års alderen var jeg dødelig forelsket i min gode venninne M, som du har truffet. I stedet for å ligge med meg, ble hunsammen med Mr R. Det var en herlig trøkk i trynet, men i ettertid - helt ok. Faktisk. For nå er vi utrolig gode venner, og ingen av oss har seksuell interesse i den andre. Og skulle en av oss noen gang få det - ja så er jeg jammen meg ikke sikker på om vedkommende ville gitt det til kjenne. For hvorfor sette et godt vennskap på spill for noe som kan være en flyktig romanse?
Vi har jo diskutert dette før også. Jeg har sagt at jeg heller vil være venn med deg resten av livet, enn å være sammen i fire-femmåneder, og så bli eks'er uten interesse for hverandre i tiden etter. Det er greit at du ikke er enig.
Selv om du hater at jeg sier at du er ung, så er du det. Av år, om ikke annet. Jeg skulle så gjerne ønske du hadde vært et år eller to i utlandet,vært på folkehøgskole, hatt en annen vennekrets i tillegg hjemme og jobb.
Kanskje fantaserer jeg bare om hva jeg selv ønsker? Jeg vet i hvert fall at det er vanskelig å sitte med BÅDE hus og bil og jobb, ogsamtidig ha lyst til å studere i New York, dra på jordomseiling og lage minneverdige saker.
Bordet fanger, plutselig er du 32 år, og jobber fortsatt i norge. Er det lykken? Hva med alle planene om å gjøre ditt og datt? Hopper duav karusellen, er det vanskelig å komme tilbake. If you don't do the job, some one else will.
Jeg er livredd for å bli gammel, jepp det er nok ikke noen hemmelighet, men likevel sant. Ved å binde meg til noen, feks deg,gjør jeg en voksen handling. Voksen=på vei til å bli gammel. Jeg takler det dårlig.
Jeg burde selvsagt klare å tenke at "det er ikke så farlig, vi er sammen nå og har det gøy". Men jeg tenker alltid så mye lenger. Jegtenker ti år frem i tid, tjue år. Får jeg det ikke helt til å passe, mister jeg motet.
For eksempel dette med surring: mulig du er uenig, men jeg vil gå så langt å si at vi begge er litt surrete. Festlige, men surrete. Jegtror det kan være skadelig for oss to å surre sammen år ut og år inn.Noe som kunne vært festlig for oss å gjøre sammen som venner, av ogtil, tror jeg kan bli utrolig slitsomt i lengden som samboere/kjærester.
På en måte er det kult at vi er i samme bransje, for da har vi mange av de samme interessene. Men min kjære pianolærer Fru i, var i 15år gift med Mr T. Det perfekte par, tenkte jeg som ung. Begge musikere, møtte hverandre på musikkhøgskolen. Men nei, de skilte seg.To barn. Dritt. Grunn: De var for like, når den ene var hjemme, jobbet den andre. Mr T giftet seg med en forholdsvis grå mus som forguder ham, og han er happy som få. Kommer hjem til middag hver dag, og får sysle med musikk når han vil.
Fru I er blitt Frøken I, og er fortsatt singel. Hvor attraktiv tror du en to-barns mor på 40 år er egentlig? Hun er drita kul. Og snill. Men fucka. Blir ikke gift igjen.
Det er da jeg lurer: Hadde det sett annerledes ut hvis hun hadde funnet seg en person med helt annen bakgrunn enn seg selv?
Jeg er nok litt skada. Jeg brukte mange av mine pianotimer til å snakke med Fru I om livet og kjærligheten fra jeg var 11 til jeg var15-16 år gammel. Hun gikk gjennom en krise, og jeg sugde til meg alt hun fortalte. Jeg vil ikke ende opp som henne. Jeg vil ikke bli skiltmed to barn. Jeg vil være sikker før noe skjer. Men det kan man ikke være.
Men en ting har jeg lært: Forelskelsen varer ikke evig. Hverdagen kommer, livet består av flest hverdager. Hva skjer hvis jeg eller du mister jobben? I vår bransje skjer det ofte at kontrakter går ut, uten å bli fornyet. Akkurat dette emnet gidder jeg ikke å skrive mer om nå.
Ang mutter så er jeg litt usikker på hva jeg skal skrive. Hun har ikke noe grunnleggende i mot deg i det hele tatt. Nei, det tror jegvirkelig ikke. Hun er mer på temaet "Du utnytter den unge jenta". I tillegg synes hun det er svært usunt at jeg jobber med det jeg gjør, og ville aller helst at jeg hadde vært lykkelig med å gjøre noe annet. "Du kunne blitt best i alt du ville. Men så valgte du media i en alder av 8 år. Hva galt gjorde jeg?" sier hun til meg med jevne mellomrom. Hun kunne jo ikke ta fra meg fotoapparatet og lydopptakeren akkurat. Hun prøvde å få meg til å unngå å skulke skolen, men jeg spilte syk for å springe rundt i bygda å filme pådagtid (på kvelden var det jo mørkt!).
Et usunt, avstumpa liv, i en usunn, avstumpa verden. Der har du meg. Altså, rent fysisk går det greit med nok trening og slikt, men det er psyken da... Man opplever for mye på for kort tid. Jeg er på vei til å bli nonchelant (eller hvordan skrives det egentlig?), om jeg ikke er det allerede. Merker at jeg har blitt mye mer ego enn jeg var kun for noen få år siden.
Et godt eksempel på idiotisk egoisme er at jeg sannsynligvis hadde dratt til K selv om du ikke kunne bli med.Det handler selvsagt mye om at det var kun NÅ jeg kunne dra, og at turen i fjor ble utsatt for lenge, men likevel: jeg burde sagt: la oss utsette turen, med engang. Men det gjorde jeg altså ikke.
Nå har jeg skrevet vannvittig mye uten å egentlig ha noen oversikt over hva jeg har hamret ned. Sannsynligvis alt for mye negativt, utenå fokusere på det positive.
Jeg ser med stor glede tilbake på V. Det var en utrolig kul uke. Jeg tror ikke det hadde blitt så kult om vi hadde vært "sammen".I hvert fall ikke for min psyke. Selv om vi i praksis var sammen da. Ai ai, vanskelig dette.
Jeg har aldri trodd jeg skulle skrive dette, men for meg blir sex-delen mindre og mindre viktig. Og det er litt trist i en alder avsnart 26. Sex er en fysisk ting. Punktum. Fysisk tiltrekking må ikke forveksles med forelskelse og kjærlighet. Mener jeg. I dag.
Hva avsnittet over egentlig betyr må du ikke spørre meg om. Det er helt umulig å si.
Jeg gleder meg veldig til K. Det blir kanon, uansett hva vi gjør. Hvis vi kan sette tull og tøys i sentrum, og ikke gå for at alt skalvære så utrolig romantisk hele tiden, tror jeg vi er i boks. Jeg synes selvsagt vi skal sette av god tid til å prate oss igjennom alt du harskrevet til meg, og alt jeg har skrevet til deg. Om livet, døden og kjærligheten. Ai ai.
Ang SMS så er jeg enig. Men jeg hater å lage dårlig stemning. Så av frykt for dårlig stemning, holder jeg kjeft. Og det må jeg slutte med.Problemet er at jeg er så veldig bastant når jeg sier noe. Saker som jeg egentlig ikke er sikker på, blir lagt frem som en ordre, mer ennet spørsmål. Og det må jeg jobbe med for å bedre.
Du er fin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar