Dette er "Boy" fra Aros museet i Århus. Helt fantastisk.
Grunnen til at jeg er så bekymret for min fremtid etter torva dekt mitt legeme er enkel: jeg lever et syndig liv, og sårer mennesker rundt meg. Ikke en gang, ikke to ganger. Hele tiden.
Bakgrunnen for dette har flere grunner. Først og fremst mangler jeg viljestyrke når det kommer til fristende damer. Jeg har plutselig fått økt tilgang, og da har min interesse/hunger etter sexy babes blitt enorm. Jeg bruker damer som de skulle vært kjøtt. Eller noe annet billig.
For all del - jeg er snill og behandler folk pent der og da. Men jeg bytter dem ut. Og kommer tilbake til dem hvis det passer sånn.
Og så har jeg lyst til å ligge med S andra fra I dol. For hun er så utrolig deilig. Men bare 18 år. Fader. Har aldri ligget med noen som er yngre enn 19. Og det var drøyt nok i seg selv. Men hun var utrolig deilig. Søte, dumme MA. Blond. Skal legge ut bilde av henne en dag også.
Nytt eksempel på hvorfor jeg er idiot:
Først avtaler jeg med Frøken B at vi to skal til K på romantic weekend. Så, uten helt å skjønne hvorfor, inviterer jeg eks'en med på samme tur. Og hun sier ja! selvfølgelig i den tro at det bare blir oss. Så da må jeg gå den lange veien tilbake til Frøken E og si - sorry, jeg skal til K med T rond. Du kan dessverre ikke bli med. I tillegg la jeg til at jeg har gitt henne Klamydia. Jess sør.
Det ble ikke populært mottatt. Grining. Igjen. Og hun som har bestemt at jeg ikke skal få henne til å grine mer.
Men poenget er: Dårlig stil av meg. Og helt unødvendig. Selv om jeg hadde dårlig samvittighet ovenfor henne akkurat der og da, måtte jeg jo ikke finne på å invitere henne til K når jeg skjønte at det aldri ville bli noe av!
Jeg tippet selvsagt at hun ville si nei pga mye press på skolen osv. Men den gang nei. Jeg fikk den rett i trynet. Så nå skal jeg slå opp med Frøken B. Selv om hun forguder meg. Huff. Frøken E forgudet meg før. Hun elsker meg fortsatt, men har fått et mer frynsete bilde av meg. Et mer ærlig bilde kanskje.
Men finnes det håp for en idiot som meg? Jeg føler meg ofte som den skremte kjempen øverst. Jeg prøver å gjøre meg så liten som jeg klarer, nesten usynlig føler jeg meg. Men jeg ruver over alle andre i utgangspunktet blir det vanskelig å være gjennomsiktig. De små står oppreist ved siden av meg og lyser: "Hva har den idioten gjort nå da?"
Ja, mener jeg. Jeg har jo noen gode sider også. De kan jeg komme tilbake til en annen dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar