Se og Hor

Hvorfor kan enkelte være notorisk utro, uten at noen blader gidder å brys seg med det, mens andre ikke kan dra på kompistur uten at man absolutt må kobles hardt og brutalt sammen?



"Hvorfor skjuler de sin kjærlighet?" HA! Teiteste jeg har vært med på. Ikke så vanskelig å holde noe skjult når det ikke finnes.

"Tatt på fersken" - skulle gjerne likt å vri hodet på personen som har skrevet dette. Og bildet inne i bladet. Herregud. Kan tenke meg hvordan det ser ut...

Men det må være mulig for norske kjendiser å leve et tilnærmet normalt liv uten at sladrebladene skal bruke all sin tid på å jakte på dem.

Her kommer kanskje det verste av hele dobbeltmoralen:
Hvis Se og Hør får et tips om en gift kjendis som virkelig har seg på siden av ekteskapet, DA skriver de ikke en dritt. Er du derimot singel, kan de skrive hva de vil. Tydeligvis.

Og det er fantastisk urettferdig.

Mye positivt med å være kjent tryne. Men mye negativt også - tydeligvis.

Ord for dagen

Mutter er litt bekymra for om jeg holder på å bli avstumpa i forhold til damer, og om jeg tenker for stort og stresser med å oppleve ALT på en gang.

Jeg har alltid hørt på Muttern. Selv om jeg er uenig, så ender det stort sett opp med at jeg gjør som hun vil likvel.

Dagens SMS:

Husk at det viktige - det som varer - ofte er det nære , og kanskje det lille. Mutter 2005

Det er litt irriterende å få slikt rett i fleisen. For Arne Næss snakker også om å se det store i det lille. "Se på den tuslete bekken der, lag en demning." Men jeg er av den oppfatning av at skal jeg ha glede av dette, fullt ut, ja så må jeg ha opplevd "den store verden" først.

Men følgende ordtak kommer stadig tilbake til hodet mitt, og gjør det vanskelig for meg å løsrive meg fra alt og bare stikke avgårde:

Du vet ikke hva du har - før du har mistet det.

Det er sant, sant. Og dette ordtaket synes jeg først og fremst gjelder for kjærligheten. For den må man jobbe for å få til. Og man vet sannsynligvis ikke hvor godt man har det, før alt er ødelagt og borte.

Jeg har et problem. Jeg kan ikke sette meg ned og nyte dagen. Jeg føler alltid at jeg kommer til for kort. Jeg har blitt opplært i å gripe dagen. Carpe Diem. Så mye at jeg ikke klarer å nyte øyblikket, jeg er nemlig på full fart mot å gripe det neste.

If you could see the Future, you would worry for the past.
If you had a car, you would worry for gas. Ukjent

Fader, vi (ja, jeg sier "vi" og ikke "jeg") elsker å ha problemer. Luksusproblemer. Uansett hvor godt man EGENTLIG har det, så klarer vi å smekke opp noen nye saftige problemstillinger. Det er umulig å sette seg tilbake og si "well done, nå kan du være lykkelig resten av livet ditt".

Jeg vil ha en liten hund

Hvorfor føler jeg meg barnslig når jeg sier det høyt til meg selv?

Jeg VIL ha en liten hund, og føler ikke at det er noe å skamme seg over. Eller burde man det? Og hvorfor vil jeg ha en liten hund? Er det egoet som slår inn? Trangen etter å eie, til å være sjef, til å kontrollere et annet levende vesen?

Enhver mann er en Napoleon for sin hund. Det er derfor hunder er så populære. Aldous Huxley

Det er mulig gamle Huxley har rett. Men uansett: Jeg tror jeg ville kledd en liten hund. Ikke ei naken bikkje, men en søt, hårete tass. Som jeg kanskje kan gi navnet Roger. Roger and me, liksom. Eller et helt annet navn. Sturla anbefalte Loke. Eller Balder. Noe Norrønt. Men noe klissete homonavn blir det ikke. Og Balder var nok homo. Det tror jeg.

Pros/Cons (har egentlig aldri skjønt hva "Cons" står for, men jeg fatter at det er for/imot. Men Cons? Sikkert latterlig enkelt - egentlig)

• Jeg er mye ute og reiser, vanskelig å ta hunden med på tur. (av og til kan jeg smelle den i sekken, men kan selvfølgelig bli litt styr på fly osv)


• Jeg er mye på jobb, hunden kan bli litt ensom og folkesky


• Jeg er dyrevant, har stor tro på at jeg kan få et oppdragent og høflig vesen.


• Bra trening til evt barn om noen år? Flott å få opp evnen til å ta vare på et levende liv.


• Hunder må alltid ha mat og luft, i motsetning til meg som kan klare meg i dagesvis uten hverken vått eller tørt. Men sånn sett er dette positivt, jeg vil alltid ha en grunn til å komme meg ut. Kanskje jeg til og med kan begynne å jogge?
  

B har søkt etter oppdrettere for meg, og heldigvis (for meg) er det kortest ventetid på hannhunder her til lands. Det skyldes antakelig at "alle" vil drive oppdrett selv - det er nemlig gode penger med avl. Inntil 10.000 kr tror jeg du kan få for en liten valp, type Yorkshire Terrier. Jeg håper å kunne komme unna med omlag halvparten. 5.000 kr for en kul hund. Det skal jeg klare.

Jeg merker jeg har en guttaktig drøm om at hunden og jeg skal bli ett, nesten som Lassie og kompisen hennes. Ha, jeg må le. Men likefullt, man skal følge drømmene sine. Hunden og jeg, alltid sammen. På klatreturer i Norge. Skal jeg utenlands, får hyggelige venner steppe inn. B har allerede sagt seg villig. Artig.

Google-søk etter Yorkshire Terrier, norske sider.
Bilder av noen søte små tasser. (Google-søk dette også)
Ordtak om hunder