Ord for dagen

Mutter er litt bekymra for om jeg holder på å bli avstumpa i forhold til damer, og om jeg tenker for stort og stresser med å oppleve ALT på en gang.

Jeg har alltid hørt på Muttern. Selv om jeg er uenig, så ender det stort sett opp med at jeg gjør som hun vil likvel.

Dagens SMS:

Husk at det viktige - det som varer - ofte er det nære , og kanskje det lille. Mutter 2005

Det er litt irriterende å få slikt rett i fleisen. For Arne Næss snakker også om å se det store i det lille. "Se på den tuslete bekken der, lag en demning." Men jeg er av den oppfatning av at skal jeg ha glede av dette, fullt ut, ja så må jeg ha opplevd "den store verden" først.

Men følgende ordtak kommer stadig tilbake til hodet mitt, og gjør det vanskelig for meg å løsrive meg fra alt og bare stikke avgårde:

Du vet ikke hva du har - før du har mistet det.

Det er sant, sant. Og dette ordtaket synes jeg først og fremst gjelder for kjærligheten. For den må man jobbe for å få til. Og man vet sannsynligvis ikke hvor godt man har det, før alt er ødelagt og borte.

Jeg har et problem. Jeg kan ikke sette meg ned og nyte dagen. Jeg føler alltid at jeg kommer til for kort. Jeg har blitt opplært i å gripe dagen. Carpe Diem. Så mye at jeg ikke klarer å nyte øyblikket, jeg er nemlig på full fart mot å gripe det neste.

If you could see the Future, you would worry for the past.
If you had a car, you would worry for gas. Ukjent

Fader, vi (ja, jeg sier "vi" og ikke "jeg") elsker å ha problemer. Luksusproblemer. Uansett hvor godt man EGENTLIG har det, så klarer vi å smekke opp noen nye saftige problemstillinger. Det er umulig å sette seg tilbake og si "well done, nå kan du være lykkelig resten av livet ditt".