Det er merkelig hvor mye klokt folk har tenkt opp gjennom tidene. Og hvor mye rart de samme kroppene har fått ut av seg. Kult at tanker som fant papiret for 2000 år siden, er like gjeldene i dag.Mennesker som er i konflikt med seg selv, unngår å være alene. De søker ikke sitt eget selskap. Et slikt menneske er ikke lykkelig, hevdet Sokrates. (Du er filosofen, side 20)
Et sitat som virkelig får en til å tenke etter. Jeg kjenner mange hypersosiale personer som aldri ønsker å være alene. De vil alltid finne på noe, og som regel midtpunkt der de ferdes. Men det er noe søkende i øynene deres. De finner aldri ro.
- Hvorfor? har jeg tenkt.
Og så kom jeg altså over sitatet over, og setter det meste på plass. De er ikke lykkelige. Men hvem er det?
For noen år siden undersøkte noen biologer hva som kunne være forklaringen på hvorfor enkelte arter praktiserer monogami, mens andre er polygame. Hva gjør at visse dyr holder seg til samme partner hele livet, mens andre skifter underveis?
Forskerne mente å finne en sammenheng mellom seksuell atferd og størrelsen på det mannlige dyrets testikler i forhold til resten av kroppen. Hos monogame dyr fant man små testikler og hos polygame dyr store testikler, relativt til størrelsen på resten av kroppen. En rekke arter ble undersøkt, og tendensen var den samme. Hva så med menneskedyret?
Målingene viser at mennesket befinner seg i det smale grenselandet mellom dem som holder seg til en partner, og dem som ikke gjør det. Undersøkelsen tyder dermed på at vi verken er monogame eller polygame fra naturens side.
Enkelte forskere har vært inne på at det kan finnes et eget gen for trofasthet. Dette ser ut til å være tilfellet hos mus.
(Du er filosofen, side 63-64)
---
Hovedpersonen i Hanif Kureishis roman Intimacy går så langt som til åo si at "there are som fucks for which a person would have their partner and children drown in a freezing sea. My kingdom for a come". (Du er filosofen, side 66)
----------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar